Da var vi ved veis ende for Knut. Nå kan han leke så mye han vil med ballonger eller han kan jakte katter så det suser etter på de evige jaktmarker. I dag fikk han slippe mere smerter og frustrasjon over en kropp som ikke fungerte til det han ville. Nesten 2 år har vi prøvd det meste som var å oppdrive av ideer som kunne gjøre livet med "elgbenet" hans greit, men ingenting ga øsnket effekt og et liv i bånd og sofa ga ikke mening for galingen vår